Havna – sentral i utviklingen av byen!

Havna er en sentral aktør i Tromsø og fyller 200 år i 2027.
Med oppunder 10 000 årlige anløp, over en million reisende og et
betydelig godsvolum er havna et viktig trafikknutepunkt i Tromsø. 

Havet og sjøveien har opp igjennom tidene dannet livsgrunnlaget for bosettingen langs kysten. I snart 200 år har havna vært en sentral aktør og motor for byutviklingen i Tromsø – «Porten til Ishavet». Mobilitetshub

Havneterminalen på Prostneset ligger midt i Tromsø sentrum og utgjør et viktig mobil-itetsknutepunkt for både byen og regionen. Årlig håndterer havneterminalen over én million reisende fra Kystruten, hurtigbåter, distriktsbusser og cruiseskip.
    – Havneterminalen har stor betydning for Tromsøs reiseliv og fungerer som et knutepunkt for persontransport i regionen, sier havnedirektør Jørn-Even Hanssen.
   – Pandemien skapte usikkerheter for spesielt reiselivsnæringen sier han, men vi opplever at trafikken raskt har tatt seg opp. Tromsø er en helårlig cruisedestionasjon som tar imot cruiseskip i alle årets tolv
måneder. Med en økning fra 171 anløp i 2022 til over 210 innmeldte anløp i 2024 opplever han at byen og regionen er et attraktivt reisemål.
    I tillegg til sentrum har Tromsø Havn havneområdene Breivika og Grøtsund. 
    Breivika har store kaier og logistikkområder med kontainerhåndtering, godsterminaler og frysehotell. På Grøtsund har havna dypvannskai med bakareal dimensjonert for tunge operasjoner. I tillegg har området betydelige arealer til utvikling.
    – Tromsø er en av Norges største fiskerihavner. Kombinasjonen av fryselagre med stor kapasitet og en sterk maritim serviceklynge gjør Tromsø til en god og effektiv havn for fiskeflåten, sier havnedirektøren. 

Samfunnsansvar
Tromsø Havns viktigste samfunnsansvar er å legge til rette for maritim næringsutvikling, samt være en pådriver for det grønne maritime skiftet i nord. Utvikling av gode sjørettede næringsarealer og bygging av maritim infrastruktur er sentralt i dette.
    I tillegg jobber Tromsø Havn aktivt med å redusere utslipp fra havnevirksomheten og har som langsiktig mål å bli en utslippsfri havn.
    – Vi skal bidra til å skape den arktiske fremtiden, sier Hanssen. 
    Aktiviteten på havnen skaper store ringvirkninger i Tromsøregionen og verdiskapningen som konsekvens av havnas invest-eringer strekker seg langt ut over foretakets egen virksomhet og økonomi.
    – Eksterne beregninger viser at for hver krone omsatt i Tromsø Havn skjer det øko-nomisk aktivitet gjennom havna på til sammen 29 kroner. Det gjør havnen til en dynamisk kraft i regionen vår.

Tromsø er stor helårlig cruisedestinasjon. Foto: Tromsø Havn/Harriet Willassen

Legger til rette for mer gods i Breivika
Overføring av godstransport fra land til sjø en viktig forutsetning for det grønne skiftet. Med satsingen på nytt konteinerareal i Breivika og etablering av sirkulær industri på Grøtsund vil Tromsø Havn tilrettelegge for økt sjøtransport.
    – Breivika havneområde er hovedpulsåren i Tromsø havn og her er det tilrettelagt for moderne godshåndtering. De store gods- og logistikkaktørene er alle etablert her, og nylig bygde Posten Bring nytt logistikksenter på området, forteller Hanssen. Sammen med satsingen er det etablert et nytt kaianlegg som blant annet betjener «Nordbjørn», som går i rute mellom Tromsø, Longyearbyen og Ny-Ålesund.
    – Dette forsterker Tromsøs rolle som det viktigste logistikk- og forsyningsknute-punktet mellom Svalbard og fastlandet, noe vi er stolte av, sier Hanssen.

Nytt konteinerareal og kaianlegg
Sentralt i Breivika med enkel adkomst til E8 utvikler nå Tromsø Havn et nytt konteiner-areal med tilhørende kaier og ro-ro rampe.
    – Det nye konteinerområdet som skal stå ferdig innen utgangen av 2023 skal være operatørnøytralt, det vil si at det skal kunne benyttes av ulike logistikkoperatører, for-teller havnedirektøren.
    – Med det ønsker vi å styrke sjøtransporten ytterligere og gjøre den mer konkurranse-
dyktig i forhold til veitransport, sier han.

Sirkulærøkonomi og ren energi
På Grøtsund havn- og industriområde disponerer Tromsø Havn store arealer med helt spesielle kvaliteter. Kaianlegget, som har en dybde på hele 22 meter, er dimensjonert for spesielt tunge laster.
    – I tillegg har Grøtsund store arealer med et potensial på hele 1,5 millioner kvadrat-meter, tilgjengelig for industrietablering, forteller Hanssen. Det er allerede investert betydelig i området som kan ha en sentral rolle spesielt innen de blå næringene.
    – Tromsø Havn vurderer mulighetene for en maritimt rettet industripark i tilknytning til det offentlige havneområdet på Grøtsund. Det foreligger konkrete planer om etablering av produksjonsanlegg for grønt hydrogen og ammoniakk på området, med muligheter for å utnytte restvarmen fra produksjonen til andre formål.
    – Vi arbeider aktivt for en slik etablering og utvidelse av anlegget på Grøtsund. Det vil uten tvil posisjonere Tromsø og Tromsø Havn som pådriver for det grønne skiftet, avslutter havnedirektør Hanssen.