Overvåkerregnskogen fra rommet

Som verdensledende kommersielt satellittsenter driver KSAT i Tromsø jordobservasjon av hele verden. Nå bidrar KSAT i et prosjekt for å stanse avskogingen i Amazonas.

Det er selskapets avtaler med satellitteiere og 27 antennestasjoner med over 260 antenner spredt ut over hele verden, som gjør KSAT til verdens ledende kommersielle jordobservasjonssenter.
    – KSAT eier ingen egne satellitter, men vi er eksperter på å motta og bearbeide data fra satellitter i bane, forteller Skatteboe. 
    – Vi kommuniserer med satellitter ca 1,3 millioner ganger pr år. På den måten kan vi til enhver tid forsyne våre kunder, både offentlige myndigheter og private bedrifter, med bilder av jorda. Når du bruker for eksempel Google Earth, er det herfra bildene kommer, forklarer han. 

Det samme gjelder værmeldingen. KSAT mottar data fra både europeiske og amerikanske værvarslingssatellitter, og dataene brukes til værmeldingstjenester og farevarslinger – som når Florida skal vurdere evakuering i forbindelse med en orkan. Dataene kommer fra KSAT.
    Overvåking av skipstrafikk og klima- og miljøovervåking, som for eksempel avdekking av oljesøl, er også bruksområder for KSATs data. 
    – Våre systemer kan bidra til å avdekke store samfunnsproblemer som for eksempel ulovlig fiske, sier Skatteboe. 
    – Behovet for kunnskap om det som skjer på jorda øker stadig, både når det gjelder endringer i makroperspektiv og mer lokale bevegelser. Satellitter kan skaffe oss informasjon om steder det ellers ville vært nærmest umulig å vite noe om, og KSAT har spesialisert seg på å skaffe slik informasjon effektivt og sikkert. Slik bidrar vi til at våre kunder til enhver tid kan ta de riktige beslutningene, sier Skatteboe, som har ledet organisasjonen siden starten i 2002. 
    – Dette gjelder ikke bare bilder, men alle slags data som kan samles inn av sattelitter som ofte er utstyrt med med mange sensorer som måler forskjellige parametre og som tar bilder av jorda.

Det er ikke tilfeldig at KSAT holder til i Tromsø og Nord-Norge. En stor andel av satellittene går i såkalt polar bane, det vil si at de flyr over jorda fra pol til pol. Mens satellittene flyr, roterer jordkloden, noe som gjør at hver enkelt satellitt dekker mye større overflate enn om de gikk i bane over ekvator. Det gjør også at man kan samle data fra alle satellittene med antenner plassert nær polene.
    – Jo lenger nord eller sør, jo nærmere er man det punktet alle satellittene passerer i banen, forklarer Skatteboe. 
    – På Svalbard, der vi har en av de største antennestasjonene, kan vi ta ned signaler fra samtlige satellitter i polar bane fra en stasjon, noe som er en stor fordel, sier han. Hver satellitt bruker 100 minutter på én runde, og de kommer over Svalbard 14 ganger i døgnet. De er over Svalbard ca 7 minutter hver gang. 
    – Det blir mye data, det er sikkert, men det er vi utstyrt for å håndtere, smiler Skatteboe.

Blant nyvinningene KSAT har vært med på, er kontinuerlig overvåking av verdens tropiske skoger.  
    – Det er NICFI – Norges den norske regnskogsatsingen og Miljødepartementet som fikk ideen, forteller Sletteboe. 
    – Satellittbilder kan være avgjørende for å følge med på avskogingen og oppdage ulovligheter, men de er dyre. Hva hvis vi finansierer kontinuerlig satellittovervåking og legger bildene gratis ut, slik at alle kan bruke informasjonen? 

Dette er nå blitt virkelighet. Nå kan alle til enhver tid se satellittbilder av verdens tropiske skoger. Bildemosaikken med oppløsning på 5–20 meter blir oppdatert to ganger i måneden. Man kan se bilder tilbake til 2015 og på den måten se den historiske utviklingen.
    – Dette er noe Norge leverer gratis til hele verden, og tjenesten har etter hvert fått omkring 16 000 internasjonale brukere, forteller Skatteboe. 
    – Dette er etter min mening noe av det smarteste Norge noen gang har gjort. Det er en utrolig effektiv måte å sørge for at land som ikke har råd til denne type overvåking får tilgang til data, sier han. Nå håper han på et tilsvarende system for overvåking av ulovlig fiske.
    – Også her er det et stort problem at mange av landene der det foregår ulovlig fiske, ikke har råd til overvåking og dermed ikke kan følge opp problemene. Et overvåkingssystem med gratis tilgang hadde gitt disse landene mulighet til å håndheve lovverket, og ville antakelig også ha preventiv effekt, sier Skatteboe.
    Han forteller om en rivende utvikling med stadig flere satellitter i omløp. 
    – Økende satsing på små satellitter, kombinert med mye lavere oppskytningskostnader, gjør at vi kommer til å få en sterk økning i antallet i årene som kommer. Fra 1957, da de første satellittene ble skutt opp, og frem til i dag, er det skutt opp 12 000 satellitter. Av disse flyr 7000 fremdeles. Men bare i fjor ble det skutt opp 1700. Det sier mye om utviklingen, og det skal skytes opp mere enn 10 000 satellitter de neste 10 årene.
    Er det bruk for alle disse satellittene, vil vi vite. Svaret er kontant.
    – Flere satellitter gir oss større mulighet for presis overvåking og mye mer data. Det gir oss bedre grunnlag for beslutninger og mye mer informasjon om hva som skjer med jorda, og det er viktig, slår Skatteboe fast. 
    – Mange er redd for at dette skal ende opp som romsøppel, men det er ingen grunn til å engste seg. Moderne satellitter har utstyr som sender dem ned i atmosfæren slik at de brenner opp etter endt levetid, avslutter Skatteboe. 

Nasjonalt romobservasjonssenter til Tromsø

Tromsø er Norges jordobservasjonshovedstad, med 500 ansatte og 2,5 mrd. kroner i omsetning innen romobservasjon og tilknyttede virksomheter. Nå arbeides det for å etablere et nasjonalt jordobservasjonssenter i den arktiske hovedstaden. 
    – Rommiljøet i Tromsø er allerede godt utviklet, med aktører som UiT, Norse og forskjellig oppstrømsindustri og brukere som Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt, sier administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe. 
    –  Det er allerede vedtatt at det skal etableres, men det er fortsatt noe uklarhet med hensyn til finansiering og enkelte detaljer. Planen er imidlertid å ha en innovasjonslab i samarbeid med Det Europeiske Romsenteret klar innen utgangen av 2023 og senteret operativt i løpet av 2024, sier han.
    – Ideen med konseptet er å utvikle nye og kreative tjenester basert på satellittobservasjoner. I Tromsø har vi en masse fagekspertise og et spennende innovasjonsmiljø, så et slikt senter ville absolutt være tjent med lokalisering her i byen. Det blir også en stor mulighet til å tiltrekke seg enda mer ekspertise innen feltet, sier Skatteboe, som også peker på planene om oppskytinger fra Andøya.
    – Den første oppskytningen skal etter planen utføres allerede mot slutten av 2023. Til sammen vil dette utgjøre et sterkt faglig miljø som er unikt i norsk sammenheng, der vi bygger på både kompetanse og geografisk egnethet.