På jakt etter verdier i havet

I 10 år har næringsklyngen Biotech North jobbet for innovasjon og utvikling i de blå næringene i Nord-Norge og da spesielt med utvikling av marine helseprodukter fra hav til marked. Med sine 40 medlemmer har Biotech North fokus på bioteknologi som motor i det grønne skiftet, og da spesielt på anvendelse av restråstoff fra fiskeri og akvakultur, nye marine ressurser som makroalger og lavtrofiske arter, samt bioaktive molekyler som en kan finne gjennom marin bioprospektering. Sluttproduktene er marine helseprodukter i vid forstand, f.eks nye medisiner, kosttilskudd, funksjonelle ingredienser for mat og fôr, eller enzymer som benyttes innen diagnostikk. 

Vår oppgave er å legge til rette for kunnskapsdeling og samarbeid blant medlemmene våre, til beste for næringen som helhet, sier daglig leder Line Kjelstrup.
    – Fra Universitetet i Tromsø ble åpnet i 1972 var forskning og utdanning på våre marine områder og ressurser sentral og har hatt enorm betydning for bedriftsetableringer i nord. Mange av våre medlemmer er et resultat av marin forskning og vi har et stort potensial i å ta enda mer av denne kunnskapen i bruk. Innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering har Tromsø et verdensledende miljø, forteller hun. 
    – Klyngen driver etter det som kalles MIT-modellen, der etablerte aktører, start-ups, forsknings- og utviklingsmiljøer, det offentlige og kapital bringes sammen, forteller Kjelstrup. 
    – På den måten legger vi til rette for samarbeid og innovasjon innenfor hele næringen i Nordland, Troms og Finnmark, samtidig som det er et mål å styrke hver enkelt bedrifts konkurransekraft. Vi kan bidra med kunnskap om blant annet marked, regulatoriske forhold, prosessoptimalisering og oppskalering.

Kommersialisering 
Målet er kommersialisering av høyverdiprodukter, enten fra marint restråstoff, andremarine råvarer som for eksempel makroalger (tang og tare) eller ved såkalt marin bioprospektering, der man aktivt leter etter nye bioaktive egenskaper i marine organismer. 
    – De kalde havområdene utenfor Nord-Norge er et av de rikeste og mest biodiverse naturmiljøene i hele verden, og det at organismene må tåle så lave temperaturer, gjør at de får egenskaper som gjør dem velegnet i en del industrier der man må holde råvarene ved lave temperaturer, for eksempel legemiddelindustrien, forteller Kjelstrup.
    Kosttilskudd, kosmetikk og diagnostiske verktøy er andre felter der marine råvarer kommer til nytte. 
    – Vårt medlem ArcticZymes Technology er Tromsøs eneste børsnoterte selskap og et ektefødt barn av forskningen fra UiT. Fra sine lokaler i SIVA Innovasjonssenter har de blant annet utviklet marine enzymer  som blant annet ble benyttet i Covid-tester. Andre eksempler er Marealis som har utviklet produktet PreCardix, som brukes preventivt mot høyt blodtrykk, basert på stoffer i rekeskall. Fra rekeskall produserer Chitinor kitosan og videreforedlede derivater som er fullt biologisk nedbrytbar for bruk i kosmetikk, farmasi og dermatologi, samt utviklet kitosanfilamenter som i dag er kommersielt tilgjengelig. Zooca The Calanus Company fangster og foredler raudåte til et kosttilskudd som gir høyere opptak av omega 3, samtidig som   proteinet kan brukes som ingrediens i fiskefôr. Havet gir oss enorme muligheter, konstaterer Kjelstrup.

Et utvalg av produktene som produseres av klyngemedlemmer – av råstoffer fra havet. Foto: Biotech North.

Bærekraft og sirkulærøkonomi
Ofte er råstoffet, som raudåte, langt nede på næringskjeden og kan høstes i store mengder uten at det gir skader på havets økosystemer. Men sett i lys av bærekraft og sirkulærøkonomi er det selvsagt også svært viktig at vi bruker vår villfangede eller oppdrettede fisk 100% og til den beste anvendelse. Det som før ble ansett som avfall, er nå en dyrebar ressurs. 
    –  Norskin på Fauske er et eksempel på dette, der de har forsket frem en metode for garving av lakseskinn som alternativ til lær. Og Lerøy Aurora har funnet en måte å samle opp lakseblod og utvikler produkter av det. 
    Bioteknologi blir ansett som motoren i det grønne skiftet og rett utenfor Tromsø ser vi et godt eksempel på dette, der forskning på marine mikroalger og kunnskap om bioteknologi kan gi løsning på utslipp av CO2 fra Finnfjord smelteverk.  
    – I samarbeid med UiT har Finnfjord satt i gang produksjon av mikroalger som kan blant annet benyttes i fiskefôrproduksjon, og nå har de kommet til tredje skaleringstrinn med virkelig store reaktorer, forteller Kjelstrup. 
    – I 2021 fikk de 93 millioner fra tilskuddsordningen Grønn plattform for å videreutvikle prosjektet, som er et veldig godt eksempel på at utradisjonell tenkning kan gi stor innovasjonskraft og en grønnere industri, sier hun.

Pilotfabrikk
Kommersialisering og storskalaproduksjon krever store ressurser, og det er ofte nødvendig med prøveproduksjon i mindre skala for å utvikle og teste prosessen. Klyngemedlem Nofima drifter Biotep i Kaldfjorden utenfor Tromsø, et pilotfabrikkanlegg der bedrifter kan teste og optimalisere prosesser for å hente ut komponenter fra marint og vegetabilsk råstoff.
    – Dette er et anlegg som både benyttes og har blitt benyttet av mange av våre medlemmer. Det gir våre medlemmer store fordeler i prosessen mot helkommersiell satsing og drift, sier Kjelstrup.

Kunnskap, tid, risikovillig kapital
Det er de tre tingene som er nødvendig for å lykkes, mener Kjelstrup, som mener tiden så absolutt er inne for at marint råstoff fra Nord-Norge og de enorme havområdene utenfor skal nå verdensmarkedet i form av nye produkter innenfor et bredt spekter av bransjer. 
    – Vi har alle muligheter, og vi sitter på enormt mye kunnskap og råstoff til å skape produkter som verden trenger. Fiskeri og oppdrettsnæringen alene produserer svære mengder restråstoff som i fremtiden kommer til å bli en kjemperessurs. Å dyrke og høste av havets ressurser er en bærekraftig strategi for en grønn og sunn fremtid!