IT-nestor i nord

I tretti år har informatikkprofessor og seriegründer Dag Johansen ved UiT arbeidet utrettelig for å sette byen på IT-verdenskartet. Det har han klart.

Tromsø har et utrolig sterkt informatikk-miljø, sier professoren med stolthet. 
    – Her finner man selskaper som KSAT, Dualog og ikke minst Microsoft. Kildekode som vi alle bruker i Microsofts grunnprodukter er i mange tilfeller utviklet her i Grønnegata i Tromsø, forteller han. 
    Og han burde vite hva han snakker om. I 1997 grunnla han D.A.G Labs sammen med norske studenter og kolleger ved Cornell University i USA. Målet var å stanse hjerneflukten fra Tromsø. Da selskapet begynte å vokse, valgte Johansen å fusjonere selskapet med Fast Search and Transfer, som arbeidet med søketeknologi for Internett. 
    – Jeg ble ansatt i en deltidsstilling som sjefsforsker rundt systemarkitekturer det neste tiåret, samtidig som jeg kunne prioritere rollen som professor, sier Johansen. Fast Search and Transfer ble en betydelig internasjonal aktør denne perioden og ble kjøpt opp av Microsoft i 2008 i det som til da var selskapets tredje største akkvisisjon. Prislappen var på 6,6 milliarder kroner.

Rådgir Microsoft
– Det var det første store oppkjøpet de gjorde innenfor Internett-teknologi, og det er jeg fremdeles litt stolt av, ikke minst av at de fremdeles driver virksomheten fra Norge og bidrar til å gjøre Tromsøs teknologimiljø rikere, sier Johansen, som har fortsatt i en rådgivende rolle i Microsoft Development Center Norway.
    Og nettopp kombinasjonen av industriell erfaring og forskning ved universiteter og høyskoler har vært og er et av Johansens hjertebarn. Det begynte med arbeidet med mastergraden i Amsterdam i 1986. Der havnet han i et miljø som ble ledet av en amerikansk professor utdannet på MIT og Berkeley.
    – Det var et kreativt IT-miljø, som inkluderte mannen som i dag er teknisk direktør i Amazon og han som utviklet Python, et av verdens meste benyttede programmeringsspråk. Vi var kun omtrent 32 000 Internett-brukere den gangen, forteller Johansen, som straks ble oppmerksom på viktigheten av å ha kontakt med de ledende amerikanske miljøene. Det første sabbatsåret som professor ble tilbrakt ved Cornell University i Ithaca i New York, et av de verdensledende IT-miljøene.
    – I dag er det store IT-miljøer ved amerikanske toppuniversiteter som MIT, Stanford, Berkley og Cornell som har utviklet kunnskap, studenter og forskere som har grunnlagt og utviklet noen av verdens største IT-lokomotiv. Det var erfaringene fra det første året der som åpnet øynene mine for hvor viktig det er for akademia å ha åpne og tette relasjoner med industrien. Det jeg har jobbet med siden ved UiT, er å skape industrirelevant kompetanse som kan skape verdier her i landet. Vi skal leve av noe etter oljen, og IT er relevant i så godt som alle industrier. Vi utdanner neste generasjons industriarbeidere, sier Johansen, som siden har beholdt de tette båndene til Cornell.

Hvert femte år i USA
– Jeg tilbringer omtrent hvert femte år der, og Oslo og Fornebu var den gangen stoppested på veien til USA for meg. Jeg visste at lille Tromsø ikke kunne hevde seg som små kopier av Oslo eller Trondheim. Vi måtte gjøre tingene på vår egen måte, sier Johansen. 
    – Et virkemiddel var å utvikle studieplaner som lignet de beste amerikanske, og vi fokuserte på og arbeider ennå med det som heter store distribuerte systemer. Disse systemene er sentrale i samfunnets digitale infrastruktur, fra offentlig forvaltning til internasjonal industri som Google, Facebook, Twitter og Microsoft. Ikke alle var enige i den strategien på 80-tallet, men vi har siden uteksaminert tusenvis av studenter med industrirelevant kompetanse. Mange har gått inn i industrien regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Slik samfunnsrelevans er sentral for oss på UiT, konstaterer han.
    I dag arbeider Johansen med tre hovedprosjekter. Sammen med professor Pål Halvorsen ved SimulaMet jobber han med diagnostiske maskinlæringssystemer innenfor gastroenterologi, for å kunne diagnostisere forstadier til kreft. Et annet fellesprosjekt er innenfor elitefotball, der vi har samarbeidet med klubber og landslag siden 2011.  For tiden har vi fokus på kvinnelige eliteutøvere i et tverrfaglig prosjekt med over 400 deltakere. 
    – Fotball er en milliardindustri, og våre tidlige akademiske systemer er blitt kopiert av industrien og brukes nå på store stadioner verden over, forteller Johansen.
    – Målet vårt nå er å bruke maskinlæring i analyse av spillet mens det foregår, for å kunne påvirke spillets gang. 

Det friske mennesket
I Corpore Sano-senteret ved UiT, som Johansen leder, drives det slik forskning i skjæringspunktet mellom informatikk, idrett og medisin. Temaene er hvordan moderne maskinlæring kan underlette diagnostisering, forbygge skader og optimalisere idrettsprestasjoner og helse – uten at det går på akkord med hensynet til personvern og sikkerhet.
    – Vi lever i et samfunn med en aldrende befolkning, og teknologi kommer til å bli stadig viktigere både for trygghet i hjemmet og for å ta vare på helsen. Men teknologi må utvikles i samhandling med andre fagdisipliner. Derfor har jeg alltid hatt respekt for andre fag, etiske aspekt og interesse av å samarbeide tverrfaglig, sier Johansen. 
    Et eksempel på det er kampen mot ulovligheter i fiskeriene. I 2019 la Utvalget for fremtidig fiskerikontroll frem en NOU som pekte på til dels omfattende lovbrudd knyttet til fiske. Johansen samlet et team for å se på hva et digitalisert kontrollsystem kunne oppnå.
    – Ideen er å utvikle digitale inspektører som skal bygges inn i fartøyene og samle data fra fangst og levering. Vi har med oss juridisk ekspertise for å se på hvordan dette kan gjøres uten å bryte med personvernlovgivningen, sier Johansen. Brukermedvirkning er sentralt her for å sikre at våre løsninger også kan bli et verktøy for fiskeribransjen.

Venneløs på Facebook
For skal vi følge IT-professorens eksempel, er det bare å melde seg ut av Facebook, TikTok og andre sosiale medier.
    – Jeg er veldig skeptisk til å la meg bruke av selskaper som har som forretningsidé å selge mine data, sier Johansen, som i en sak i Dagens Næringsliv ble omtalt som den venneløse professoren. 
    – Disse selskapene vet så mye om deg, og det foregår en omfattende handel med til dels veldig personlige opplysninger, sier Johansen. 
    – Så lenge det ikke er full transparens rundt disse tingene, vil jeg heller ha fysiske, nære venner. 
    Når vi spør professoren om hva som skal til for å utvikle norsk teknologinæringer ytterligere, er svaret ganske enkelt.
    – Jeg liker ikke å syte og klage – det gjelder å komme seg ut av komfortsonen, tørre sette seg ambisiøse mål og arbeide hardt og målrettet. Men når det er sagt, er det viktig at våre myndigheter forstår at spesielt start-up-industrien er avhengig av rammevilkår som stimulerer til innovasjon. Samtidig er det viktig at IT-forskningsmiljø styrkes betydelig, da det er vi som har ansvar for å utvikle disse industriarbeiderne, de som ikke bare er brukere av andres IT-løsninger.